YouTube and what not

YouTube and what not

Jeg er ikke født bak en låvedør. Nokså sikker på at jeg ble født på et sykehus, som de fleste andre jeg kjenner. Jeg er ganske normal. I tillegg til å være veldig unormal. Også som de fleste andre jeg kjenner. Jeg kan litt av hvert, og får til ganske mye, og av og til det meste, om jeg bare prøver. Og ikke gir opp.

Hvertfall… jeg kan… eh… jeg KUNNE sånn techsavyshit som filming, kabler (om en bare finner de rette), redigering and such… Og kan litt enda… det går bare litt for fort i svingene med sånne duppedingser og koblinger og apper og finurligheter, så når jeg ikke bruker alt dette hver dag, heller nærmere noen ganger i året, tar det litt tid og litt håravfall å komme seg i hakk igjen.

Syns du det var verdens lengste setning? Neida!

Anyways. Jeg skal liksom filme denne såpelagingen min. Og til det har jeg et litt gammelt, men helt ok, kamera. Det står og dingler på en tripod og om jeg bruker store mengder velplasserte remser med gaffateip, vingler det ikke så veldig når jeg står ved siden av og puster (les: stønner) tungt. Alt kan fikses, liksom. Og når jeg bare fikk flyttet det ene litt store kjøkkenbordet (som har fungert som alt-mulig-bord på soverommet mitt) inntil det enda større kjøkkenbordet (som til enhver tid er halvfullt av det ingen vet hvor egentlig skal ligge), så ble det jammen meg ikke så verst. Store vinduer og masse naturlig lys (om en bare kommer igang før mørket faller på), og ikke så helt gal akustikk i rommet… ready, set, go!

Neida. Eller joda. For filmet gjorde jeg. Tre såper på rad. Jippi. Plukket til og med av gaffateipen noen ganger for å filme noen kule vinkler håndholdt. Klapp på skuldra. Pokal, medalje og beundrende blikk fra alle hybelkaninene. Flinke Bente.

Så var det redigeringen da. Shit au. Hva har skjedd med dataen? Eller redigeringsprogrammet? Har jeg fått filterbriller? Eller er de bare ekstremt skitne? Hvorfor i alle dager kommer ikke den glimrende filmingen frem på skjermen her?

Etter enda litt mer håravfall, skjønte jeg det. Eller, det var min 11 år gamle sønn som skjønte det. “Mamma, du har filmet i ‘nightshiftmode'”. Jeg tror hvertfall det var det han kalte det. Og straks han trykket på den knappen jeg aldri har sett før (den var nok lastet ned i løpet av natta, eller sveisa på av naboen med astronauthjelmen), poppet det opp både grønt og rødt og blått og gult og alle andre farger skjerfet på bordet hadde.

Lang historie kortet ned til ca her: de første 3-4 såpene er fullstendig fargeløse. Hvertfall på film.